Jan Eggum - Kjeresten te Wenche lyrics

Freddy va så stor.

Han brukte å sette seg forsiktig ner i sofaen

med et brak,

og skjorten åpen

så det svette brystet glinset

som en jungel etter regn.

Det va då kjærlighet lød lett

i Wenches munn.

Hon kunne gjerne elske

Freddien en stund:

En god stund.

Freddy va

kjeresten te Wenche.

Det hadde Wenche

ingenting imot.

En av de muskuløse, enkle

som nok kan drepe hvis de vil,

men Freddien va stor og snill.

Freddy snakket høyt:

Det hørtes ut som skrot

og gammelt jernskrammel

som skrapte mot betong

og han sang grove vers

så tanteører flagret

og små barn ble skysset ut.

Han tok visst jobb på kaiene

når han var blakk.

H vis det var slike

mennesker hun foretrakk,

sa Wenches mor,

så nei takk!

Men Freddy va kjeresten te Wenche.

Han pimpet øl

og brennevin på fest.

Han sa at då slapp han å tenke.

Då fryktet folk at han ble vill,

men faktisk ble han bare snill.

Freddy va litt treg,

men så en dag forsto han plutselig at,

nei, jammen hadde han en rival

og dermed bar han "fisen”

fire etasjer opp

og holdt han ut fra en altan,

men «fisen» var visst fin

og Freddy måtte gå,

for Wenche skjemtes sånn

av hans kulrurnivå.

Så det så!

"Fisen» forlovet seg med Wenche.

Han kom i saueskinn og BMW

og de ble smidd

i hymens lenker.

Folk sa:

Men for et praktfullt hjem!

Men der var fisen

stort sett slem.

Stort sett.

Han slo seg opp

og han slo Wenche,

men kom i dress med

barnevennlig smil.

Omsider sluttet hon å tenke,

og han lå død

på Wenches gulv,

men Wenche sa:

Eg skjøt en ulv.

Å, kor blir kjerester av?